
BEINHARDT: For mange har det vært en vanskelig tid. Likevel synker forbrukslånene. Illustrasjonsbilde: Pexels
Privatøkonomi i pandemitider: lånemarkedets utvikling
Når pandemien hadde sitt utbrudd i mars 2020 og landet stengte ned, utløste dette umiddelbare ringvirkninger i menneskers privatøkonomi. Som følge av et usikkert arbeidsmarked og redusert inntekt, bremset forbruket kraftig opp, og nordmenn tok raskt i bruk tjenester for hjemlevering av varer.
Forbrukslån ned, refinansiering opp
Grunnet permitteringer og usikre inntektsgrunnlag, fryktet bankene en negativ økning i usikret forbruksgjeld. Statistikk viser i etterkant at forbruksgjelden gikk ned med totalt 15 milliarder i 2020. De ulike finansagentene melder om at etterspørselen etter refinansieringslån har vært større. Det kan tenkes at det har en direkte sammenheng med reduksjon av egne kostnader.
Reduksjonen i forbrukslån har en direkte sammenheng med nordmenns reduserte forbruk. Sosiale aktiviteter har vært kuttet ned til et minimum, feriereiser har blitt utsatt og andre kostnadspunkt har blitt eliminert. De ulike sosiale behovene har rett og slett falt bort.
Selv om forbrukslån ble redusert, er bankene fremdeles redde for nordmenns likviditetsevne. Det er fremdeles mange som er permitterte, eller har usikre inntektsgrunnlag. Det gjør at betalinger kan bli endret og/eller forskjøvet, noe som skaper et usikkert likviditetsgrunnlag og i verste fall kan ende opp med ekstrakostnader for låntakeren.
Netthandelen er den store vinneren
Netthandelen har aldri før blomstret mer enn i 2020. Posten og Postnord melder om nye rekorder på dagsbasis, og har nesten opplevd en dobbel Black Friday-kapasitet hver dag i mars, april, mai og juni. Det er flere som peker på at pandemien har vært en hurtigdigitalisering av voksende markeder. Til og med flere lokale butikker har kommet seg på nett, noe som har gjort at det fysiske behovet har falt bort.
Statistikk viser også at nordmenn har tatt seg råd til dyrere mat under pandemien. Allerede den første uken med nedstengning i mars 2020, opplevde lokale råvareprodusenter kraftig etterspørsel. Skal man først i karantene, skal det ikke stå på maten.
Hvorfor velger folk å refinansiere gjeld?
Refinansiering vil si at man samler eksisterende gjeld inn i et lån. Har du flere forskjellige smålån, kan det dermed lønne seg å samle disse i et lån, som gir deg en bedre rentesats. Det nye lånet bruker du til å innfri de mindre lånene med. Fordelen med å benytte en låneagent til refinansiering, er at du vil få konkret veiledning ut fra din situasjon. Rådgivningen er helt kostnadsfri for deg som privatkunde.
Samme prosedyre kan også gjøres med kredittkort, der man kan flytte kredittgjelden fra et kredittkort med høy rente, til et nytt kredittkort med lavere rente. Vi anbefaler deg å se på vår oversikt over kredittkort med lavest rente, som tar for seg de anbefalte kredittkortene.
Privatøkonomi i pandemitider
Ferske tall fra Gjeldsregisteret viser at forbruksgjelden gikk ned med totalt 15 milliarder i 2020, og at det er unge under 30 som har vært flinkest til å refinansiere og betale ned gjelden sin. Denne trenden spås å fortsette, og gjeldsveksten forventes å fortsette nedover. I krisetider er det helt normalt at man går gjennom egen økonomi, for å se hvor man kan spare penger. Kanskje du har et ubrukt streamingabonnement liggende, og betaler unødvendige månedlige abonnement som du ikke bruker?
Slik får du bedre privatøkonomi
- Skaff oversikt over din totale gjeld, og få en oversikt over all din usikrede gjeld hos Gjeldsregisteret.
- Lag et budsjett for din egen økonomi. Hvor mye får du inn hver måned, og hvor mye forventer du å betale i forbrukskostnader hver måned? Spesifiser planlagte låneavdrag og renter i to egne kolonner.
- Hvilke kredittkort har du i dag? Kan du innfri hele eller deler av kredittsaldoen? Sjekk hvor mye du betaler i rentesats, og vurder å klippe kredittkortet i to. Bestill deg et kredittkort med lavere rente.
- Ta kontroll over pengene dine. Den delen av lønningen som du ikke lenger bruker på dyre restaurantbesøk, overfører du til sparekontoen eller betaler inn ekstra på gjelden din.